Jeg var stolt av faren min. Som han strevde i livet! Som han sleit for å overleve med seg og sin familie. Men jeg var flau over ham også, over at han ikke kunne kle seg ordentlig, der han vandra sidfua og skråtyggende, lut i ryggen etter hvert, med fjøssko av gummi, underbuksa bretta over linninga - og sixpence. Jeg ba til Gud om at han i hvert fall måtte begynne å gå med hatt. Så dum kunne jeg være. I dag er jeg mer flau over meg selv. Det er et enestående tidsbilde Gunvald Opstad tegner av sin far Emanuel, som med 12 ukers årlig omgangsskole begynte på sitt strevsomme liv som tømmerfløter, spillemann, telegrafmann, radiobygger, murer, snekker, nødsarbeider, veivokter, skytebas, birøkter, fruktdyrker, bibliotekar og mye annet. Med kjærlighet og humor, og basert på farens nitide opptegnelser, beskriver forfatteren hvordan en våken og intelligent landsens ungdom møtte livet under den første verdenskrig og siden måtte kjempe for føda gjennom mellomkrigstid, okkupasjon og gjenreisningen av landet. Her får sliterne som bygde opp velferdsstaten sitt minnesmerke. Gunvald Opstad (1935-) er kulturjournalist og forfatter. Han har utgitt 16 bøker, og er tildelt Vilhelm Krag-prisen, Vest-Agder fylkes kulturpris og Kongens fortjenstmedalje i gull for sin penn