Norsk utviklingshjelps historie Norsk utviklingshjelps historie er et verk i tre bind samt et samlebind på engelsk. Verket er rikt illustrert og gir en grundig og kronologisk organisert innføring i norsk utviklingshjelp fra 1950 og frem til i dag. Verket kan leses av alle med interesse for bistandspolitikk, men egner seg også godt i undervisningssammenheng på høgskole- og universitetsnivå. ----------- Bind 2: 1975-1989: Vekst, velvilje og utfordringer Omkring 1940 befant det seg anslagsvis 1200 britiske koloniadministratorer i Afrika. I 1989 ble det anslått å være 80 000 tekniske eksperter i Afrika sør for Sahara. Perioden som helhet er karakterisert ved storeksport av mennesker, varer og knowhow, men munnet ut i det som på slutten av 1980-tallet er karakterisert som "bistandstretthet". Bind 2 beskriver hvordan bistand ble en yrkesbransje med økende antall mennesker, mer kompleksitet og stadig nye strategier og temaer: kvinner, miljø, grunnbehov, menneskerettigheter. Forfatterne viser hvordan bistanden langt på vei var preget av endringer i det norske samfunnet. De beskriver også hvordan bistanden i økende grad ble preget av dilemmaer og motsigende målsettinger. Om Norge kunne skryte av å gi relativt mye og ubunden bistand, var praksis ofte blandet; arbeidet for en ny økonomisk verdensordning stod i kontrast til importrestriksjoner og subsidierte eksportfremstøt. Mye av den ubundne bistanden var i praksis knyttet til norske leveranser. Arild Engelsen Ruud har en PhD fra London School of Economics og er seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo. Kirsten Alsaker Kjerland er dr.philos. fra Universitetet i Bergen og arbeider som forsker ved Senter for utviklingsstudier, Universitetet i Bergen.