Kari Martinsen reiser i Samtalen, skjønnet og evidensen en viktig og spennende debatt om saklighet, skjønn, språk og evidens. Boka problematiserer hvordan omsorgsyrkene legger vekt på vitenskapens betydning i møtet med mennesker i ulike livssituasjoner. Kari Martinsen mener at fagsamtalen har sitt fundament i hverdagssamtalen, og hun belyser den vanlige hverdagssamtalen gjennom tanker fra filosofene Hans Skjervheim, Søren Kierkegaard og Knud Ejler Løgstrup. Fortelling og skjønn er andre sentrale språkuttrykk i boka, og disse blir utdypet ut fra tekster av m.a. Jakob Knudsen og Paul Ricoeur. Martinsen legger vekt på en verdensanskuelse hvor relasjoner og avhengighet er fundamentalt og hvor fellesskapet settes i sentrum. Evidensbasert sykepleie er et begrep som er mer eller mindre innarbeidet i dagens sykepleie, og Martinsen utdyper dens begrensninger og muligheter: «Den evidensbaserte medisin blir teknikk og anvendelse av manualer der en overser og overhører de eksistensielle spørsmål om angst, smerte, lengsel og håp.»