I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem. Dette er en kjærlighetshistorie. En mor forteller sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført fram til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet og sorg. Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel. Romanen undersøker eksistensen med en uvanlig sårbarhet og et veldig klart blikk for hva som gjør oss i stand til å knytte oss til andre, og hva som gjør det umulig. «raffinert ... en roman til å bli livsklok av» GURI HJELTNES, VG «Originalt portrett av kunstnaren som mor ... skildra med underfundig humor og uventa assosiasjonar» MARTA NORHEIM, NRK BOK "Skomsvold setter ord på det nære og store i livet" ANETTE OS, FÆDRELANDSVENNEN «det er nettopp balansen mellom det banale og det kompliserte som gjør Barnet vanskelig å legge fra seg» BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV