«Mesterens aller siste bok er en lysende historie om barndom, kommunisme og kjærlighet»
- Sindre Hovdenakk, VG
«For et punktum Dag Solstad setter … Uansett om du ikke har lest Solstad før, så anbefaler jeg denne siste boka sterkt … dette er en bok som gir stor leseglede. Kort, men rik på handling og inntrykk … Han har etter min mening gitt seg på topp»
- Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
«Morsomme, såre lysglimt … Dette har blitt en verdifull bok på så vidt over hundre sider … hans egenartede og nesten magiske språk var der helt til siste punktum. En gave til alle dem som har fulgt dette forfatterskapet»
- Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Mesterlig utført»
- Jon Rognlien, Dagbladet
«Svært personlig og vakker liten roman»
- Terje Eidsvåg, Adresseavisen
«Romanen gnistrer»
- Victor Malm, Expressen (SE)
«Et fascinerende punktum i et storartet forfatterskap»
- Mode Steinkjer, Dagsavisen
«En oppriktig rørende kjærlighetserklæring»
- Leif Bull, Dagens Næringsliv
«Dag Solstad avslutter forfatterskapet med et lysende farsportrett»
- Ingunn Økland, Aftenposten
«Dag Solstads aller siste roman er både ei kjærleikserklæring, eit minnearbeid og to posthume avsløringar frå eige liv»
- Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land
Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.