Hugo reiser til Røst i Lofoten for å vikariere for presten på øya, og Elise har klump i halsen når hun vinker farvel til ham. Men for Hugo blir det en stor opplevelse å holde sin første gudstjeneste. Stemningen på Ringstad gård blir verre og verre. Mona Charlotte, den nye fruen på gården, nekter Elise og familien å komme på besøk. Til slutt er forholdene så ille at Elise og Johan likevel bestemmer seg for å reise til gården, i håp om å kunne hjelpe både Peder og gamle herr Ringstad. Elise reiste seg, kinnene brant. «Hvordan våger du?» utbrøt hun rasende. «Slikt snakker man ikke om når det er barn til stede!» «Barn?» gjentok Mona Charlotte og lo. «Er du ikke 17 år, Elvira?» «Kjære dere,» kom det nesten gråtkvalt fra bestefaren. «Ikke begynn nå igjen, er dere snille. Hjertet mitt tåler det ikke!» Elise satte seg, skamfull og ulykkelig. Hun hadde lovet seg selv ikke å miste besinnelsen, og hadde sviktet ved første anledning.