«Det som gjør ‘Hun er levende’ til en lekende lett bok å lese, er Skomsvolds lek med romanformen, der hun diskuterer med seg selv hva hun har mage til å ta med, og hennes særegne fortellerstemme. Den er myk og ydmyk og preget av den litt skakke humoren vi gjenkjenner fra tidligere romaner.»
- Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«’Hun er levende’ er Skomsvold på sitt beste: klok og varm, underfundig og engasjerende. Romanen er ikke på mange sidene, men rommer likevel et helt liv.»
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
Kjersti Annesdatter Skomsvold har ikke visst stort om oldemora si, men noe har hun skjønt: Hun var fryktet. Og hun må ha hatt et hardt liv.
Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i.
Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet?
Hun er levende. Elises bok er den første boka i en planlagt kvartett om forfatterens formødre.