"(...) innsyn i en hardt prøvet sjels indre frigjøringsprosess. Modig og godt gjort."
- Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis
"Siri M. Kvamme skriv tett, ubehageleg og språkleg sikkert om
å miste eit barn og å miste eit håp."
"For den første romanen fekk Kvamme ros for den språklege presisjonen sin gjennom sterke poetiske bilde og ein skånsellaus realisme. Nattgjengar er minst like god."
- Margunn Vikingstad, Dag og Tid
"Kvamme legger seg ubehagelig nær aktuelle tema når hun skildrer sorgen over å miste et barn og minner oss om at for de etterlatte varer marerittet mye lenger enn oppmerksomheten fra media. Sårheten i savnet, og den tvetydige skammen over ikke å kunne legge det bak seg, formidles på en sterk og troverdig måte i Kvammes sensitive språk."
- Rune F. Hjemås, Adresseavisen
"Hun setter ord på det uutholdelige, skriver ut smerten og uvissheten så det dundrer i hjertekammeret.(...) Språket er vart, nært, fullt av omtanke, som om Kvamme vil legge en trygg arm rundt Ellie, gi henne et lite puff, få henne til å gi slipp. Derimot gir ikke romanen så lett slipp på leseren."
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagbladet
Det er ei tid for å håpe. Det er ei tid for å gå vidare. Ein dag gjekk Aksel inn i skogen og kom aldri tilbake. Framleis lyttar Ellie etter trinn i trappa, stemma hans i rommet. Kjem han ikkje snart? Nattgjengar handlar om å miste, men óg om feilplassert begjær, ein underleg nabo og ein leigebuar som kjem for nær.
I eit nærværande og sanseleg språk skildrar Siri M. Kvamme den utenkelege tragedien som rammar så hardt og ikkje er til å leve med. Ei forandring tvingar seg fram for Ellie.