Ida, Sedolf og lille Mikkel tar den lange reisen til Finland for å besøke Maja og hennes ektemann. Der møter de også Knut og Anjo og deres lille sønn, som har flyttet fra Norge. Det blir et hjertelig gjensyn, men likevel får Ida en sterk følelse av at noe er galt. Hun er overbevist om at det er noe som holdes skjult for henne. Ida drev mot vinduet. Hun kunne se på skrått mot trappen og inngangen. Og hun kunne se to kvinner – to kappekledde kvinneskikkelser som forsvant inn i mørket. Inn i det som var skog. Det var noe som gjorde at Ida ikke fikk det til å stemme. Uroen var født i henne. Hun følte at uansett hva det var de skjulte, så angikk det henne.