Lykken er fullkommen da Annie viser Robert og William sitt barndoms paradis.

«Så nydelig,» sa Robert og la armen rundt skulderen hennes. «Du har stelt godt med denne arven etter din bestemor.»
«Krokusene steller seg selv,» smilte Annie. «Jeg passer bare på dem.»
«Men hvor er huset som hun bodde i?» spurte William.
Annie fortalte at det måtte rives etter at en vinterstorm hadde herjet med det. Hun viste ham de mosegrodde tuftene, som var alt som var igjen etter bestemor Julies hus.
William gikk langsomt gjennom hagen, trådte varsomt for hvert steg og bøyde seg innimellom for å røre ved en av krokusene. En sommerfugl fløy forbi og gjorde scenen fullkommen. Før en liten, sort og hvit geitekilling, vidløftig og vilter, kom springende i fullt firsprang.
«Du må være forsiktig med blomstene, Lykkeliten,» utbrøt William.