Debatten om norsk skole er preget av klare fronter og enkle motsetningsforhold. Noen roper på mer kontroll og disiplin, andre betoner elevens frihet og ansvar for egen læring. Bak den pedagogiske debatten ligger det imidlertid spenninger av kulturell og politisk art. Forfatteren analyserer skole og utdanning ut fra begrepene fast og flytende modernitet, to strømninger som påvirker skolen i ulik retning. Den faste innebærer visshet, kontroll, orden, stabilitet og likhet, mens den flytende er knyttet til tvil, frihet, fleksibilitet, endring og ulikhet. Flytende modernitet støtter opp under den progressive pedagogikken, mens restaurativ pedagogikk er forankret i den faste moderniteten. Debatten rundt Kunnskapsløftet avdekker et annet spenningsforhold, som er knyttet til skolens mål: konflikten mellom nytte og danning. Forfatteren prøver å gi en dialektisk forståelse av dilemmaene skolen står ovenfor, slik at motsetningene kan framstå i et nytt lys.