Historien om Dora (Ida Bauer) er en av verdens mest berømte pasienthistorier. Dora er «den hysteriske kvinnen», en typisk skikkelse fra slutten av det 19. århundret, den gang hysteri var den mest utbredte kvinnesykdommen i vår del av verden. Sigmund Freud utviklet psykoanalysen blant annet som et forsøk på å forstå denne lidelsen, og Bruddstykke av en hysterianalyse (1905), historien om Dora, er hans eneste lengre fremstilling av hysteri sett fra et psykoanalytisk perspektiv. I dag har hysteri forsvunnet som klinisk begrep, men er delvis erstattet av diagnoser som utbrenthet, anoreksi eller "borderline"- problematikk. Hysteri finnes imidlertid fortsatt som et kollektivt fenomen: Massehysteriet lever i beste velgående. I etterordet sier oversetteren, idéhistorikeren Eivind Tjønneland, at «offentligheten oppfører seg mer og mer som en hysterisk pasient». Han gir her også et riss av hysteriens historie, viser noe av bakgrunnen for og ettertidens faglige debatt om Freuds analyse av Dora og påpeker hvordan hysteri i dag er et tverrfaglig fenomen som interesserer blant annet medievitere, litteratur- og idéhistorikere, psykoanalytikere og psykiatere. Hysteri har dessuten vært et viktig element i kunsten i det 20. århundre og inspirerer fortsatt både romanforfattere og filmskapere. Freuds pasienthistorie foreligger nå for første gang i norsk oversettelse. Nr. 55 i Cappelens upopulære skrifter.