«Innerst i lokalet finner han et ledig bord, klemt inne mellom veggen og en høyttaler. På den andre siden av høyttaleren sitter en liten kar bak et stort keyboard, med en saksofon i et stativ på gulvet og en mikrofon foran seg. Han har tydeligvis nettopp hatt pause, for idet Tristan Szabo setter seg ned begynner han å spille. En rytmeboks tikker i vei med en slags swing-rytme, melodien høres ut som folkelig dansemusikk av udefinerbart opphav. Og ganske riktig, når musikken er i gang reiser et par seg fra stolene og begynner å bevege seg på et lite dansegulv foran keyboardet. Snart blir de fulgt av et annet par, også de over sin aller første ungdom. Tristan Szabo bestiller en øl i baren og setter seg og betrakter de ufullkomne kroppene som svinger seg foran ham, de fleste av dem allerede gode og fulle. Rastløsheten flyter ut av ham og blir erstattet av en varm sødme.»