«Jeg vil aller først vite hvordan du, sønn av en fattig kremmerske, kan drive et helt hotell,» sa Steynor, uten å bry seg om Rose. Men det var ikke uten engstelse at hun røpet følelsene som slet i henne. «Du ser slett ikke slik ut. Bevis at du snakker sant.» Eberhardt ble stående og se alvorlig på henne, helt til hun ble varmkinnet og flyttet blikket ned til skoene sine. De var forresten slitte og stygge, oppdaget hun og måtte ta seg kraftig sammen for ikke å bruse ut igjen, for det var naturligvis dette Ebbe også hadde sett. Hvor enkle og stusselige de så ut, både Rose og hun.