Ola reagerer med sinne når Victor lyver og forteller at Kajsa og Kallin har kysset. Kajsa vet det ikke ennå, men Ola planlegger å gifte henne bort til en fjern slektning. Wilhelm er mye eldre enn Kajsa, og Amalie forsøker å tale Ola til fornuft. Men på dette punktet er Ola urokkelig; hans datter skal ikke gifte seg med en finnegutt. Til tross for farens advarsler gjør Kajsa nettopp det hun ikke har lov til ... Kajsa red av gårde med hjertet i halsen. Nå som hun var alene, ble hun engstelig over å tenke på hva hun hadde gjort. Hun hadde gitt seg hen til Kallin uten å være gift. Det var en stor synd. Men hun var jo kjær, og da hadde hun vel lov til å elske. Hadde hun ikke?