Den døde ungjenta blir trukket opp av sjøen, og Stina lar all sin fortvilelse og harme gå utover Lippert, enda han nok en gang har opptrådt som en redningsmann. Under et besøk på Balsgård lar Stina seg friste til å mane frem mørkemaktene som skjuler seg der - uten å ane at hun leker med ilden ... Bjørn holdt henne godt fast. Nevene varmet ryggen hennes. Hun kjente seg trygg og sikker i grepet hans. Det svimlet for henne i vendingene, og latteren boblet i magen. Hun lot den trille fritt mot den grå himmelen. Bjørn lo, han og, og den glade stemningen og de lystige fløytetonene fikk Stina til å føle at hun svevde.