Produktdetaljer
«Årets fineste kjærlighetshistorie fra «følelsesmesteren» Nicolas Barreau.»
Westdeutche Allgemeine Zeitung
«Både morsom og rørende, en perfekt roman for romantikere. (…) Boken selv fanger Paris’ hjerte mellom sidene sine.»
RT Book Reviews
«Nicolas Barreau har nok en gang skrevet en fortryllende historie.»
Der Westen
«Svært sjarmerende. Barreau skaper en herlig, sprudlende heltinne som også er gjenkjennelig. En perfekt gave til frankofile, og til alle andre som bare vil hygge seg.
Library Journal
«Nicolas Barreau er en mester som vet hva han skal gi leserne, og han klarer å imponere dem.»
Manhattan Book Review
«Søt roman med mye magi, romantikk og sjarm, på samme måte som i filmen «Den fabelaktige Amelie».»
Hohenlohe Trends
Dersom Rosalies yndlingsfarge ikke hadde vært blå, ville hun kanskje aldri ha illustrert historien om «Den blå tigeren» og lagt boken i utstillingsvinduet i den lille papirbutikken sin. Hun ville aldri ha truffet litteraturprofessoren med de asurblå øynene som stormet opprørt inn, veltet et postkortstativ og beskyldte henne for å ha stjålet historien hans. Hun ville aldri ha stått overfor et mysterium. Hun ville aldri ha lett etter sannheten. Og hvem vet? Kanskje hadde hun gått glipp av sitt livs lykkeligste øyeblikk.
«Årets fineste kjærlighetshistorie fra «følelsesmesteren» Nicolas Barreau.»
Westdeutche Allgemeine Zeitung
«Både morsom og rørende, en perfekt roman for romantikere. (…) Boken selv fanger Paris’ hjerte mellom sidene sine.»
RT Book Reviews
«Nicolas Barreau har nok en gang skrevet en fortryllende historie.»
Der Westen
«Svært sjarmerende. Barreau skaper en herlig, sprudlende heltinne som også er gjenkjennelig. En perfekt gave til frankofile, og til alle andre som bare vil hygge seg.
Library Journal
«Nicolas Barreau er en mester som vet hva han skal gi leserne, og han klarer å imponere dem.»
Manhattan Book Review
«Søt roman med mye magi, romantikk og sjarm, på samme måte som i filmen «Den fabelaktige Amelie».»
Hohenlohe Trends
Dersom Rosalies yndlingsfarge ikke hadde vært blå, ville hun kanskje aldri ha illustrert historien om «Den blå tigeren» og lagt boken i utstillingsvinduet i den lille papirbutikken sin. Hun ville aldri ha truffet litteraturprofessoren med de asurblå øynene som stormet opprørt inn, veltet et postkortstativ og beskyldte henne for å ha stjålet historien hans. Hun ville aldri ha stått overfor et mysterium. Hun ville aldri ha lett etter sannheten. Og hvem vet? Kanskje hadde hun gått glipp av sitt livs lykkeligste øyeblikk.