Rebekka er på vei til Kristiania. Endelig skal drømmen om å få gå på malerskole gå i oppfyllelse. Men gleden overskygges av Ulfs svik og det vanskelige valget hun må ta når det gjelder Lie og sønnens fremtid. - Snart er vi i Kristiania, hvisket hun inn mot det ene øret hans. - Det er da det virkelige eventyret begynner. Igjen kom denne underlige følelsen av at noe viktig hadde skjedd da hun steg på toget, noe hun burde huske. Uten at hun skjønte hvorfor, kjente hun en voldsom sorg, en tristhet uten bunn. Hun begynte å gråte, salte tårer som rant ned på det bustete hodet til en oppspilt liten gutt.