- Jeg vet hvorfor du ikke vil la meg reise! Det er fordi du er sjalu! Du skulle gjerne ha reist sammen med ham selv! - Guro ...! Gunnhild følte det som hun hadde fått en bøtte med glovarmt vann over seg. Hun var sikker på at hun rødmet over hele kroppen! - Tror du ikke jeg har sett det? Tror du ikke jeg ser hvordan du blir rød i kinnene når vi snakker om ham, og hvordan du har gått og kastet lange blikk oppover veien i håp om at han skulle komme tilbake? Tror du ikke jeg forstår? Guro hadde lagt fra seg sytøyet på trammen. Så reiste hun seg brått og stilte seg foran moren. - Du er sjalu fordi det er meg han velger! ropte hun. - Derfor vil du nekte meg å bli lykkelig! Du ... du som er gift med pappa. Pappa ... som gjør alt for at vi skal få det bedre. Som er reist helt til Amerika for å skaffe mer penger. Hun så rasende på moren, og nå sto øynene fulle av tårer. - Du burde skamme deg!