- Slipp henne, Sigvart! - Faen heller, ikke legg deg borti hva jeg gjør, svarte mannen som sto og holdt et fast grep om skulderen på Gunnhild. - Jeg så henne først. Bare pigg av, dere, så tar jeg meg av ... - Slipp henne! Den unge mannens stemme skalv. Gunnhild selv var for sjokkert til å få frem en lyd, hun bare stirret på det unge ansiktet i det bløte lampelyset mens følelser som lenge hadde vært lagt under lokk nå sprengte seg frem med en nesten smertefull styrke. - Hva i helvete har du med å blande deg i dette? snerret mannen som het Sigvart sint. - Slipp henne, gjentok den unge mannen hardt og ga kameraten sin en hard dytt så han vaklet bakover, bort fra Gunnhild. - Du rører henne ikke! - Hvorfor ...? - Fordi hun er moren min!