Produktdetaljer
«Omsorg høres mykt ut. Men i Jeg har kolleger viser forfatteren at omsorgsarbeid også er fysisk, krevende og fullt av motsetninger. Romanen gir stemme til dem som jobber i bolig for personer med utviklingshemning og autisme, og løfter fram en hverdag som sjelden får plass i litteraturen.»
- Ulf Berge, SOR Rapport
«Boka har en snert og en tilnærming der folk flest kan få en oppvekkende innsikt uten å legge boka bort før man har forstått noe vondt og godt –
lettlest, engasjerende og fengende. Boka er et viktig innspill fra sidelinja i samfunnet inn på midtbanen. Den fungerer som støtte og applaus til de som gjør sin arbeidsinnsats i kommunale boliger, samt verdsetter menneskene som trenger dem.»
- Helene Larsen, Asperger informator
«En finstemt, lettlest og tankevekkende roman [...] Vi får presentert korte kapitler fra arbeidshverdagen. Av og til reflekterende passasjer fra jeg-fortellerens observasjoner, og noen steder realistiske dialoger mellom kollegene. De tar vare på hverandre på en ganske rørende og stillfaren måte [...] På et vis er dette en moderne arbeiderroman. I store deler av teksten er vi på denne jeg-fortellerens arbeidsplass. Det er faktisk ganske sjeldent i norske romaner.»
- Jan-Erik Østlie, Fri fagbevegelse
Jeg har kolleger er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? Jeg har kolleger handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer – og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.
«Omsorg høres mykt ut. Men i Jeg har kolleger viser forfatteren at omsorgsarbeid også er fysisk, krevende og fullt av motsetninger. Romanen gir stemme til dem som jobber i bolig for personer med utviklingshemning og autisme, og løfter fram en hverdag som sjelden får plass i litteraturen.»
- Ulf Berge, SOR Rapport
«Boka har en snert og en tilnærming der folk flest kan få en oppvekkende innsikt uten å legge boka bort før man har forstått noe vondt og godt –
lettlest, engasjerende og fengende. Boka er et viktig innspill fra sidelinja i samfunnet inn på midtbanen. Den fungerer som støtte og applaus til de som gjør sin arbeidsinnsats i kommunale boliger, samt verdsetter menneskene som trenger dem.»
- Helene Larsen, Asperger informator
«En finstemt, lettlest og tankevekkende roman [...] Vi får presentert korte kapitler fra arbeidshverdagen. Av og til reflekterende passasjer fra jeg-fortellerens observasjoner, og noen steder realistiske dialoger mellom kollegene. De tar vare på hverandre på en ganske rørende og stillfaren måte [...] På et vis er dette en moderne arbeiderroman. I store deler av teksten er vi på denne jeg-fortellerens arbeidsplass. Det er faktisk ganske sjeldent i norske romaner.»
- Jan-Erik Østlie, Fri fagbevegelse
Jeg har kolleger er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? Jeg har kolleger handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer – og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.