«Dette er en sjelden debut nettopp fordi dens formål er å undersøke – ikke imponere. Og den gjør det med språklig klarhet og et menneskelig alvor som blir stående igjen lenge etter siste side.»
- Rose-Marie Christiansen, rosemariechr.com
«Sandbæk klarer å formidle følelser og refleksjoner på uvanlige måter bare ved å skru litt på setninger og ord. Kapittelinndelingen og slutten er både smart og original, og romanen gjennomsyres av dette intelligente skråblikket»
- Lise Galaasen, Ordglede
«Ein klok, sår og overraskande morosam roman om å vera terapeut når eige liv haltar meir enn pasientane sine liv. Med eit nært og presist språk er Terapeutens jul ei juleforteljing for vaksne som er lei av det same gamleog gjerne vil prøva noko nytt denne jula!»
- Matthew Haw, Stord Bibliotek
«Mange fine anslag til utredningsmani i Terapeutens jul (...) Det som gnager her, er terapeutens manglende tro på sitt eget virke. Er terapeutisk behandling noe vits, egentlig, når det alle trenger er kjærlighet?»
- Mari Grydeland, Aftenposten
Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter. Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor. Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det?