Av alle korte Ernaux-bøker, er denne en av de mest minneverdige.
- Anne Cathrine Straume, NRK
Når man leser Den andre datteren, forstår man hvorfor det er så umulig for Annie Ernaux å inkarnere den snille kvinnen … Ikke snill, ikke konform, ikke underlagt den dominerende tanken. Hun skriver ikke for å behage.
Le Nouvel Obs
Det er et vakkert stykke sorgarbeid når en tidligere bok av nobelsprisvinner Annie Ernaux endelig kommer på norsk.
- Ragnar Misje Bergem, Vårt Land
Med et sylskarpt språk tar denne teksten opp flere eksistensielle spørsmål, spesielt skyldfølelsen til den som blir igjen.
La Croix
Nobelprisvinneren viser sin klasse i denne lille boken om en avdød søster som foreldrene forgudet.
- Ingunn Økland, Aftenposten
En sommerettermiddag da hun er ti år, overhører Annie moren snakke om en annen datter. Slik får tiåringen vite at hun har en søster – en jente som døde av difteri før Annie ble født.
Annie har fram til nå ikke visst at foreldrene er i sorg, at de elsket et annet barn før henne, og at denne jenta var «snillere» enn henne.
Annie kommer aldri til å snakke med foreldrene om det hun har fått vite, men det skal prege livet hennes for alltid – og bli en av grunnene til at hun begynner å skrive.
Den andre datteren er skrevet som et brev til søsteren hun aldri møtte. Det er en rå, naken og følsom tekst om savn, tilhørighet og alt det som er uutsigelig i et liv.