En roman som faktisk er rystende i sitt eksistensielle perspektiv, i sin enkelhet og sin mangesidige sorg.
Göteborgs-Posten
Det er sørgelig og smertefullt, men som med alt som føles sant, er det også vakkert.
Landskrona Posten
… med finesse knytter han sammen alvor og humor, gir mørket sitt rettmessige spillerom og klarer samtidig å beholde barnet i fokus, i en gripende og varm roman med et fengslende premiss.
Nya Wermlands-Tidningen
«… en smertefullt gripende fortelling om en alkoholisert mors ødeleggende innvirkning på en barndom, på et helt liv.
Dagens Nyheter
Det er et uhyggelig, trist og tidvis mesterlig portrett. For ikke å nevne en av de mest skremmende morsskildringene jeg har lest på lenge.
Expressen
Og så gripende – og faktisk nervepirrende – det blir. De telefonsamtalene treffer virkelig leseren.
Sveriges Radio
Det er som om alt Alex Schulman tidligere har skrevet, har ryddet vei for denne romanen.
Gefle Dagblad
Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år.
Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok.
Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.