Usedvanlig perspektivrikt om to ensomme mennesker som flytter i samme hus […] Romanen preges av dyp psykologisk innsikt. Som vanlig bidrar Uris språklige distinksjon og spenst til å formidle et vanskelig tema. Jeg fryder meg over et billedspråk som også har substans.
- Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
I denne romanen er det lesaren som får pusle saman bitane og danne seg eit bilde av spørsmål om skuld og ansvar, om manipulasjon og grensesetting. […] Helene Uri [har] skrive ein solid roman om oppbygging til situasjonar og konsekvensane av dei. Det gjer ho med sitt finspissa, klokkeklare språk og komprimerte personskildringar.[…] spennande, dramaturgisk kløktig og høgst relevant.
- Ingvild Bræin, Dag og Tid
Helene Uri har skrevet en tankevekkende roman som viser at ingenting i en relasjon er helt svart-hvitt, og at en sak har mye mer enn bare to sider.
- Siri Høstmælingen, Bok365
En enslig middelaldrende mann bestemmer seg for å leie ut sokkelleiligheten i huset sitt. En ung alenemor flytter inn med datteren. De tre utgjør snart et slags familiefellesskap: Han hjelper dem med stort og smått, hun bringer liv inn i tilværelsen hans. De går turer i skogen og feirer jul sammen, han passer datteren hennes.
Femten år senere sitter de i retten. Han på tiltalebenken, hun med den grusomme innsikten om at tryggheten var en illusjon. Hvordan kom de hit?
I mitt lune hi er en elegant, forførende og urovekkende skildring av to mennesker som tar seg til rette i hverandres liv. Det handler om selvbedrag og overskridelse, i en historie med utgangspunkt i virkelige hendelser.