Psykologisk behandling og samtaleterapi er ment å redusere menneskelig lidelse. Når noen søker hjelp skal en profesjonell terapeut lytte til det som fortelles, tåle å høre det og gi råd eller forslag til hvordan tenke, føle eller handle annerledes. Det kan virke paradoksalt å påstå at slik psykologisk behandling, gjort i de beste intensjoner, skal ha negative effekter. Hvordan kan intervensjoner rettet mot helbredelse øke pasientens lidelse? Hvordan kan noe som er designet for å hjelpe ende opp som skade?

Denne boken undersøker situasjoner, steder, terapeuter eller tidspunkt hvor behandling virker mot sin hensikt – altså hvor det faktisk hadde vært bedre ikke å gjøre noe. Samtidig foreslår forfatterne mulige skritt på veien mot en større åpenhetskultur og et sikrere psykisk helsevern.