Produktdetaljer
Romanens tone og temperament er essayistisk. Når refleksjonen knyttes til et personlig minne, som morens servering av jordbærsyltetøy til kjøttkakemiddagen, er den en fullgod erstatning for omfavnelser og tårer. … Slutten antyder at "det vesentlige" ved mor er å finne helt andre steder enn i filosofien. Den ironiske vendingen gir grunn til fruktbar tvil med hensyn til hva vi har lest, og bare det løfter romanen godt opp over den gjengse norske debuten.
- Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet
Uvanlig nok har romanen fotnoter med utfyllende forklaringer på små detaljer i hovedteksten. Sakligheten skal vise seg å åpne for en egenartet kjærlighetserklæring til den forsvinnende moren.
- Ingunn Økland, Aftenposten
Mor forsvinner er en innsiktsfull roman. Forfatteren gjør mye rett i sin sammenstilling av den forferdelige sykdomshistorien og en insisterende modernitetskritikk. Mor forsvinner er, om enn noe høytsvevende, et resultat av et imponerende stykke tankearbeid om hva det vil si å være menneske.
- Anna Serafina S. Kvam, Universitas
ein sterk romandebut om viktige spørsmål og uvisse svar. … Mor forsvinner er ei uvanlig debutbok, særlig av di forfattaren er så godt orientert.
- Odd W. Surén, Dag og Tid
Han bestemmer seg for å skrive om henne. Hvem hun var. Hva som kjennetegnet henne. Hvilke betingelser hun var underlagt – som en del av den norske arbeiderklassen etter krigen, som hustru og mor i et rekkehus i Sandefjord. Samtidig blir han nødt til å stille seg selv de samme spørsmålene han retter mot livet hennes: Hvordan bli et selvstendig og anstendig menneske? Hvordan er det mulig i et moderne samfunn?
Med innsikter fra filosofi, hjerneforskning, litteratur og sosiologi er Mor forsvinner blitt en roman som våger å stille de aller største spørsmålene. Samtidig er det blitt en hjerteskjærende og desperat fortelling om språkets makt og avmakt, om en sønn og en mor, om krysningspunktet mellom ønsket om å forstå, og erkjennelsen av å miste.
Omslagsdesign: EXIL Design / Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg
Romanens tone og temperament er essayistisk. Når refleksjonen knyttes til et personlig minne, som morens servering av jordbærsyltetøy til kjøttkakemiddagen, er den en fullgod erstatning for omfavnelser og tårer. … Slutten antyder at "det vesentlige" ved mor er å finne helt andre steder enn i filosofien. Den ironiske vendingen gir grunn til fruktbar tvil med hensyn til hva vi har lest, og bare det løfter romanen godt opp over den gjengse norske debuten.
- Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet
Uvanlig nok har romanen fotnoter med utfyllende forklaringer på små detaljer i hovedteksten. Sakligheten skal vise seg å åpne for en egenartet kjærlighetserklæring til den forsvinnende moren.
- Ingunn Økland, Aftenposten
Mor forsvinner er en innsiktsfull roman. Forfatteren gjør mye rett i sin sammenstilling av den forferdelige sykdomshistorien og en insisterende modernitetskritikk. Mor forsvinner er, om enn noe høytsvevende, et resultat av et imponerende stykke tankearbeid om hva det vil si å være menneske.
- Anna Serafina S. Kvam, Universitas
ein sterk romandebut om viktige spørsmål og uvisse svar. … Mor forsvinner er ei uvanlig debutbok, særlig av di forfattaren er så godt orientert.
- Odd W. Surén, Dag og Tid
Han bestemmer seg for å skrive om henne. Hvem hun var. Hva som kjennetegnet henne. Hvilke betingelser hun var underlagt – som en del av den norske arbeiderklassen etter krigen, som hustru og mor i et rekkehus i Sandefjord. Samtidig blir han nødt til å stille seg selv de samme spørsmålene han retter mot livet hennes: Hvordan bli et selvstendig og anstendig menneske? Hvordan er det mulig i et moderne samfunn?
Med innsikter fra filosofi, hjerneforskning, litteratur og sosiologi er Mor forsvinner blitt en roman som våger å stille de aller største spørsmålene. Samtidig er det blitt en hjerteskjærende og desperat fortelling om språkets makt og avmakt, om en sønn og en mor, om krysningspunktet mellom ønsket om å forstå, og erkjennelsen av å miste.
Omslagsdesign: EXIL Design / Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg