Los er en samling som favner bredt. Her finnes dikt om å lese en roman i en hengekøye om sommeren, om utsikten fra vinduet og ordenes forvandling av den, om hav og landskap, om Ukraina og korona, om Harald Sæverud, Inger Christensen og Henry Darger. Alle diktene er samtidig preget av en grunnleggende åpenhet, noe som hele tiden spør om hvilket blikk vi møter verden med, og hva som kreves for å ta den inn. «Poesiens språk handler, er handling,» står det i et dikt. «Å skrive/ er å feste skyggen sin/ til fellesskapet,» står det i et annet. Diktene tar leseren i hånda, lik en følgesvenn, og resultatet er en oppsiktsvekkende varm og perspektivrik bok, skrevet med stor autoritet og overskudd.