I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur for Markens grøde (1917). Markens grøde er en bred episk fortelling om Isak Sellanraa, som bryter ny mark i utkanten av Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og som får evnene sine satt på prøve etter hvert som utfordringene tårner seg opp. Det er en historisk roman om utviklingen av jordbruket i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet. Samtidig er det neppe tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under første verdenskrig. Han mente at folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse.