"... så snart jeg kunne gjøre meg slike tanker - da jeg var såkalt ung - begynte jeg å undre meg over min mors mentale fravær. Det var en fremmedhet, en bortvendthet som aldri kunne overvinnes. Hun gled ut av hendene på meg, og hun gled også ut av hendene på min far. Igjen og igjen gled hun ut av hendene våre og ble uforklarlig."

Teo passer moren sin i ni måneder inntil moren dør. Da Teo var ungdom lot hun seg inspirere av futurismen til å flykte fra den omsorgsfulle, men omklamrende moren. I løpet av pandemien, som tvinger menneskeheten ut i isolasjon, innser Teo at hun må lære seg å studere verden med et mikroblikk. Hun strekker seg etter nye fellesskaper og vier seg til studier av ulike trekkfugler og nomadiske eksistenser.

"Svalene sover på månen" er Susanne Christensens skjønnlitterære debut.