Produktdetaljer
«Det er lett å skjønne hvorfor booktokerne kaster seg over denne dystopiske nittitallsromanen … En oppsiktsvekkende roman som viser oss verdien av kunnskap og samhold, og alt det vi ikke skal ta for gitt.»
- Ellen Sofie Lauritzen, NRK
«En eksistensialistisk perle fra Belgia … det er en gjennomført uhyggelig – og uhyre medrivende – leseopplevelse.»
- Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
«Klassiker for generasjon Z … som speiler vår erfaring av å leve i en verden hvor alle regler er i ferd med å endre seg … Jaqueline Harpmans eksistensielle, skremmende og tankevekkende roman, som er helt nydelig oversatt fra fransk av Gøril Eldøen, føyer seg helt naturlig inn i denne rekken av feministiske klassikere [Margaret Atwood, Octavia E. Butler og Ursula K. Le Guin].»
- Hilde Slåtto, Vårt Land
«‘Jeg som aldri har kjent menn’ er en genuint original roman … Det mest fascinerende med ‘Jeg som aldri har kjent menn’ er imidlertid de mer abstrakte spørsmålene romanene stiller underveis, både direkte og indirekte. Måten den tvinger leseren til å reflektere rundt sitt eget liv. Rundt vår plass på jorda.»
- Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Det er rommet Jacqueline Harpman skaper for lesaren, som gjer ‘Jeg som aldri har kjent menn’ så god … Så deilig det er å få dette rommet til å tenke.»
- Ingvill Kjærstein, Vinduet
Jacqueline Harpmans dystopiske roman fra 1995 har blitt en moderne klassiker og et verdensomspennende fenomen som begeistrer en ny generasjon lesere. Nå utgis den for første gang på norsk.
Dypt under jorden holdes trettini kvinner fanget i en bunker. Kvinnene husker ikke hvordan de havnet der eller hva som har skjedd med verden utenfor, og de har bare vage minner om livet de en gang levde. I et hjørne sitter den førtiende fangen, en ung jente, og betrakter de andre. Hun er den eneste av kvinnene som ikke kjenner en hverdag utenfor fangenskap, men da en tilfeldighet gir dem en mulighet til å flykte, er det nettopp hennes nysgjerrighet, vitebegjær og pågangsmot som blir nøkkelen til gruppens overlevelse.
Jeg som aldri har kjent menn er en oppsiktsvekkende og fascinerende roman om menneskets evne til å stille spørsmål og søke svar - og en universell fortelling om å oppleve alt for første gang.
«Det er lett å skjønne hvorfor booktokerne kaster seg over denne dystopiske nittitallsromanen … En oppsiktsvekkende roman som viser oss verdien av kunnskap og samhold, og alt det vi ikke skal ta for gitt.»
- Ellen Sofie Lauritzen, NRK
«En eksistensialistisk perle fra Belgia … det er en gjennomført uhyggelig – og uhyre medrivende – leseopplevelse.»
- Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
«Klassiker for generasjon Z … som speiler vår erfaring av å leve i en verden hvor alle regler er i ferd med å endre seg … Jaqueline Harpmans eksistensielle, skremmende og tankevekkende roman, som er helt nydelig oversatt fra fransk av Gøril Eldøen, føyer seg helt naturlig inn i denne rekken av feministiske klassikere [Margaret Atwood, Octavia E. Butler og Ursula K. Le Guin].»
- Hilde Slåtto, Vårt Land
«‘Jeg som aldri har kjent menn’ er en genuint original roman … Det mest fascinerende med ‘Jeg som aldri har kjent menn’ er imidlertid de mer abstrakte spørsmålene romanene stiller underveis, både direkte og indirekte. Måten den tvinger leseren til å reflektere rundt sitt eget liv. Rundt vår plass på jorda.»
- Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Det er rommet Jacqueline Harpman skaper for lesaren, som gjer ‘Jeg som aldri har kjent menn’ så god … Så deilig det er å få dette rommet til å tenke.»
- Ingvill Kjærstein, Vinduet
Jacqueline Harpmans dystopiske roman fra 1995 har blitt en moderne klassiker og et verdensomspennende fenomen som begeistrer en ny generasjon lesere. Nå utgis den for første gang på norsk.
Dypt under jorden holdes trettini kvinner fanget i en bunker. Kvinnene husker ikke hvordan de havnet der eller hva som har skjedd med verden utenfor, og de har bare vage minner om livet de en gang levde. I et hjørne sitter den førtiende fangen, en ung jente, og betrakter de andre. Hun er den eneste av kvinnene som ikke kjenner en hverdag utenfor fangenskap, men da en tilfeldighet gir dem en mulighet til å flykte, er det nettopp hennes nysgjerrighet, vitebegjær og pågangsmot som blir nøkkelen til gruppens overlevelse.
Jeg som aldri har kjent menn er en oppsiktsvekkende og fascinerende roman om menneskets evne til å stille spørsmål og søke svar - og en universell fortelling om å oppleve alt for første gang.