I de to foredragene som Albert Camus holdt i Sverige i forbindelse med mottakelsen av Nobelprisen i litteratur i 1957, forklarer han sitt syn på kunstnerens rolle i samfunnet og ikke minst kunstnerens ansvar. Her gjentar han sin forakt for alle former for totalitarisme og viser at håpet ikke bæres av et folk - ikke representeres av ett menneske - men holdes i live av millioner - at sannheten, som alltid er truet, blir tydelig fordi hver og én, gjennom egen lidelse og glede, er med på å forherlige den for alle. «Får vi en ny sjanse etter lidelsene i Europa? Ja, renessansen ligger i våre hender. Det avhenger av oss om Vesten skaffer seg tyrannmordere som igjen knytter sivilisasjonens gordiske knuter, de som en gang ble skåret over med sverdet. For å oppnå dette, blir vi nødt til å ta store risikoer i frihetens arbeid.»