"Det er noe friskt og uforferdet over den unge mandalittens dikt. Han tør, han våger, han drister seg til å skrive enda mer om havet og kjærligheten."
- Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
Her skrives late, deilige sommerdager ved havet inn i store, sprellende tanker om kjærlighet, identitet, død og begjær. Hele planetens historie fins i etterlatte gjenstander i fjæra. Madrassen til de to elskende er et verdenshav. Samtidig som to kompiser ikke kan annet enn glede seg til å stå på berga med fiskestang og vente på napp.