Vinner av Booker-prisen 2024 En gruppe astronauter på den internasjonale romstasjonen samler inn meteorologiske data, gjennomfører vitenskapelige eksperimenter og tester menneskekroppens begrensninger. Men først og fremst observerer de. Sammen ser de på sin tause, blå planet, kretser rundt den seksten ganger, virvler forbi kontinenter og glir gjennom årstider, studerer isbreer og ørkener, fjellenes topper og havenes dønninger. De er vitne til uendelig, enestående skjønnhet i løpet av en eneste dag. Men selv om de er skilt fra jordkloden, trekker den dem fortsatt til seg. Nyheten om en mors død når dem, og med det kommer tanker om å vende hjem igjen. De ser en tyfon samle seg over en øy og mennesker de er glade i, og blir lamslått av hvor mektig virvelstormen er og redde for hvor ødeleggende den vil være. Menneskelivets skjørhet fyller samtalene deres frykten, drømmene. Enda så langt unna jordkloden de er, har de aldri følt seg mer som en del av den, eller ønsket sterkere å beskytte den. De begynner å spørre seg: Hva er livet uten jordkloden? Hva er jordkloden uten menneskene? Sagt om Jordbane:«Fortryllende vakker.» New York Times «Samantha Harvey, en av de britiske samtidsforfatterne som alltid overrasker, blir nærmest vår tids kosmiske oppfinner med sin slanke, enorme roman Jordbane, som på fantasifullt vis bygger opp hverdagslivet til seks astronauter om bord i den internasjonale romstasjonen. Jordbane er et uhyre merkverdig og uhyre magisk prosjekt, ikke minst fordi det knapt er det de fleste ville kalle en roman, men utfører en oppgave av det slaget bare en roman kan driste seg til … [Harvey skriver] som en slags himmelens Melville.» New Yorker «Samantha Harveys kompakte og samtidig vidunderlig vidstrakte roman lar oss få observere jordklodens skjønnhet fra det svevende perspektivet til seks astronauter om bord på den internasjonale romstasjonen mens de håndterer sorg, ensomhet og utmattelse. Jordbane beveger seg fra kabinenes klaustrofobi til verdensrommets uendelighet, fra astronautenes rike minner til den nøyaktige måten de utfører sine oppgaver på, fra søkende metafysisk vitebegjær til naturens praktfulle skue, og er både et kjærlighetsbrev til planeten vår og en gripende erkjennelse av den individuelle og kollektive verdien i hvert eneste menneskeliv.» Booker-juryen «Harvey legger ut på en ekstatisk reise sammen med det oppdiktede mannskapet på den internasjonale romstasjonen, og ser ned på jordkloden med den forelskedes blikk … En antropocen bok som står imot undergangen.» Guardian