I boken Det norske Pentagram avslører forfatteren Harald S. Boehlke en uanet og okkult side ved vikingtiden, de norske "kristningskongene" og den tidlige middelalder i Norge. Boken vil overraske både historikere og troende kristne,og føre til at sider ved vår tidlige historie nå må revurderes. Boken sannsynliggjør at det var "kjettere", prester fra Den keltiske kirke, Den romersk-katolske kirkens irske konkurrent, som sto for kristningen av Norge. Og at disse keltiske kristne brukte en særskilt form for magi for å nå sine mål: En magi i form av "hellig geometri", brukt i en skala og på en måte som langt overstiger vår fantasi. For å utforme denne hellige geometrien, ble våre viktigste byer og første klostre opprettet og plassert etter den gamle, hellige formelen Det gyldne snitt, og ved bruk av Pytagoreiske formler og symboler, med et gigantisk pentagram som sluttresultat. Bruken av et slikt pentagram, for å nedkalle en bestemt kraft inn i sirkelen rundt pentagrammet, er en ikke ukjent form for magi som på den tiden også ble benyttet også av kristne. Opprettelsen av våre tidligste byer, som vi kan lese om i de gamle sagaer, var således et resultat, ikke bare av våre tidlige vikingkongers behov for maktbaser, men like mye et resultat av behovet for å legge guds merke over landet. Ett av de elementene som kanskje vil virke støtende på mange troende er de keltiske kristnes bruk av slangen, og "Dyrets tall" 666, som symboler i sin hellige geometri, lagt utover Sør-Norge.