Om En kamp mot demoner (2023): Kjell-Vidar Åhman Teig har skrevet en bok som treffer deg som en knyttneve i mellomgulvet. På en god måte. Det er en historie om oppvekst, tap, sorg og angst. Sett fra overflaten er det en reinspikka grøsser, og en sabla god en i så måte. Men, i dypet av historien finnes et enda mer fascinerende familiedrama - en bygdetragedie - som tar leseren med på en skremmende reise med selvbiografiske undertoner. Boka er full av velutviklede karakterer som man blir godt kjent med og nostalgifaktoren er stor for oss som vokste opp på 80- og 90-tallet. Den anbefales på det varmeste. - Per Ivar Hjeldsbakken Engevold, redaktør ____ Robert Morsan eller Farsan hadde vel gitt oss en tier, og vi tok stien gjennom skogen bort til kiosken. Vi sang Bad Medicine og fortalte røverhistorier. Styggen var neppe i nærheten, for vi hørte ikke doningen hans. Og Mørkvedkjerrniga? Hun prata vi i hvert fall ikke om. Seinere, i utkanten av 90-tallet sitter jeg på kne på ei flåte oppe ved Mørkvedtjern, jaga av både levende og døde. Kula fra geværet mot nakken min vil kanskje spare meg for forbannelsen, men den vil også hindre meg i stoppe faenskapet. Øyerstad Skiltet ved campingen i utkanten av bygda møter deg med; «Velkommen til Øyerstad - Rebel Town». Den som har klistra på de ekstra bokstavene «Rebel Town», sikter kanskje til antallet senka Volvoer med sørstatsflagg i bakruta som «burner» gjennom bygda. Alle tror de kjenner alle i Øyerstad. Alle tror de veit hva som pågår til enhver tid. Det gjør de ikke. Sirkuset En skikkelse står utenfor teltet og gynger seigt fram og tilbake. Lukta av søtsaker, popkorn, smørefett og olje blander seg med en eim av avføring. Føtter, hover og klør mot netting, gitter og jern. Noe lusker rundt der ute hvor faklene gir tapt for mørket. En mørkere skygge inne i skyggene som vil rive i stykker alt og alle som står i dens vei.