Fossesholms hovedbygning ruver på det store tunet som monument over et godseierpar med ambisjoner om å vise frem gården som en «ældgammel herregaard» og å knytte gårdens status til sin slekt. Fossesholm herregård er en levning etter adelens posisjon i 1500-1600-årenes Norge, og illustrerer hvordan sagbruk, trelast og skog ble kombinert med storskala landbruk til et gods som besto gjennom flere hundre år. Mange mennesker med forskjellig status og varierende oppgaver var knyttet til godset, og de utgjorde alle brikker i den store fortellingen om virksomheten. Fossesholms eiere tilhørte adelen, men deretter kronen og dens mektige kreditorer. Til slutt overtok borgerlige kjøpmenn som godseiere. Men gjennom det meste av tiden var Fossesholm bebodd og drevet av forpaktere og ombudsmenn, og omkring disse nøkkelpersoner flokket det seg leilendinger og husmenn som besørget virksom.heten i skogen og ute på hovedgårdens jorder. De drev ut tømmeret fra skogene og holdt sagbrukene i gang. Også disse aktørene har sin plass i beretningen om Fossesholms 300 år som herregård. For.tellingen søker å speile herregårdens historie på flere nivåer, og den innbefatter aktører som trolig opplevde forskjellig «tidsvindu» for sine liv og oppgaver.