Den romerske dikteren Marcus Valerius Martialis (ca. 40–103), på norsk best kjent som Martial, betraktes av de fleste som epigramsjangerens udiskutable høydepunkt, og epigrammene hans har gjennom tidene vært en stadig kilde til både inspirasjon og frustrasjon. For denne poeten har ikke bare blitt elsket for sitt vidd; han har blitt kritisert for sin smisking for keiseren, og ikke minst for en rekke obskøne epigrammer. Men det er uansett forfatterens våkne blikk og velformulerte penn som gjør ham til en levende klassiker, enten man følger ham gjennom Romas gater, opplever en fest gjennom hans øyne, eller tar inn over seg ris eller ros som rettes mot venn og uvenn. Her presenteres for første gang på norsk en av Martials epigrambøker i sin helhet.

Gjendiktet og med etterord av Johann Grip.