Jeg hadde en gang den ære å være sammen med Ole Bull. Han var da en eldre mann. Det som tiltrakk min oppmerksomhet var ikke bare det at han var en berømt og uallminnelig vakker mann, men det var det at han minnet meg så sterkt om Likkiste-Jeremias. For akkurat slik som Ole Bull var på sine gamle dager, rank og slank og med glattraket ansikt, milde øyne og stort deilig grått hår, slik var Likkiste-Jeremias når han var i pussen. "Hvem mine foreldre var kommer ikke dokker ved," sa Likkiste-Jeremias av og til når han hadde "drukket av Bakki beger" som han pleide å uttrykke seg, "men jeg føler at jeg er skapt av mahogni". Slik starter en av historiene i Klaus Pitters samling av gamle bergensbilder. De fornøyelige skissene er for det meste hentet fra forfatterens barndoms- og oppvekstår på 1860-tallet, da Bergen fremdeles var en småby med originaler og tjuagutter og hvor tilreisende sirkus satte byen på ende.