"ABRAHAMSEN. En jødisk familiehistorie" er fortellingen om en av de store jødiske familiene i Trondheim, Salomon og Mirjam og deres elleve barn. En mangefasettert familie som ble en sentral og vellykket aktør i det trondhjemske forretningsliv i mellomkrigstiden og som andre verdenskrig spredte for alle vinder. Salomon døde i 1938 av tuberkulose, Mirjam og barna overlevde krigen som flyktninger i Sverige, England, Canada og USA, én av dem havnet i Theresienstadt, nazistenes fangeleir utenfor Praha, og kom såvidt fra oppholdet der i live. 70 nære familiemedlemmer ble derimot drept under holocaust, nazistenes industrielle massedrap på seks millioner europeiske jøder. Det jødiske samfunn i Trondheim ble halvert under krigen. Etter frigjøringen i 1945 begynte den delen av familien som vendte tilbake til Trondheim å stable forretningene på bena igjen, etter at alt var blitt røvet fra dem, men ingenting ble som det engang hadde vært. I løpet av det første fredsåret skulle krigen og nazistene kaste en belastende skygge over ett av familiemedlemmene, Heiman, den nest eldste i søskenflokken. I januar 1946 ble han arrestert, fengslet, anklaget for å ha gått i tysk tjeneste og dermed vært medansvarlig for arrestasjoner av norske motstandsfolk. Påtalemyndighetens viktigste vitner var høytstående representanter for SS og lederen av Sonderabteilung Lola, Henry Oliver Rinnan. Rettsprosessen varte i halvannet år før den ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Gjennom etterkrigstiden har prosessen vært omfattet av fullkommen taushet. Forfatteren Vera Berg er gift inn i tredje generasjonsledd av familien Abrahamsen.