Hvordan forteller man om det som nesten ikke lar seg fortelle? Boken tar for seg syv norske vitneskildringer fra Auschwitz og andre nazistiske konsentrasjonsleirer. Dette er de få beretningene vi har fra dem som overlevde, og som skrev for å minnes, advare og forstå. Dingstad analyserer det personlige og det historiske i disse syv viktige bøkene av norske tidsvitner. Han viser hvordan vitneskildringene formidler de ekstreme erfaringene: fangenskap, sult, tvangsarbeid og tap, men også vennskap, håp og overlevelse. Boken setter de norske vitnene inn i en internasjonal kontekst, og reflekterer over hvordan historien kan fortelles når tidsvitnene ikke lenger er blant oss. Boken er både en introduksjon til et unikt korpus av norsk krigslitteratur og et bidrag til vår felles minnekultur om Holocaust.