Produktdetaljer
«en hemningsløst varm og stor bok ...
en veldreid fortelling spekket med anekdoter og analyse, velskrevet ...
et vakkert og betagende portrett ...
Med sin lekende og stilsikre prosa er Anders Hegers bok en av høstens beste sakprosabøker.»
- Guri Hjeltnes, VG
«en episk krigsfortelling og et varmt morsportrett»
«Uansett hvor mange bøker om krigen man har lest, er dette fortsatt gripende og rystende. Med «Wanda» har Anders Heger gitt oss et svært velskrevet epos om en liten familie i den store krigen, og alle menneskene som omgir dem. Og ikke minst, et av de ømmeste morsportretter jeg kan huske å ha lest.»
- Ola Hegdal, NRK
«Vanvittig god og mangfoldig familefortelling om tysk adel, ihuga nazister, krigsfanger og krigshelter.»
«Eksepsjonell både i omfang og innhold – med et helt imponerende kildemateriale.»
- Cathrine Krøger, Dagbladet
«Wanda er en fortelling om overordentlig mot, og om boka har et mesterstykke i seg, så må det være at forfatteren verken glorifiserer henne eller familien hun tilhørte, men tvert imot løfter frem den smertefulle veien fra gal til rett side av historien.»
- Fartein Horgar, Adresseavisen
«Wanda byr på sjeldne skildringer tett på tusenårsrikets indre sysaker, og gir et unikt innblikk i et stramt, irrasjonelt system som allerede vaklet i sin egen steile urimelighet. Noen ganger, når Heger er på sitt aller beste, er onelinerne hans – og morens – så gode, så effektive at det er rystende. ...
Du kommer til å tørke tårer, kjede deg, le, miste pusten, og først og fremst: Forstå mer. Den fungerer nærmest som historisk, mellommenneskelig software alle burde oppdateres med. Les den!»
- Kristina R. Johnsen, BOK 365
«Heger forteller med nerve og sting»
«Heger gjør ikke boken til et helteepos i svart og hvitt. Han glatter ikke over morfar «Falle» sin fortid i Nasjonal Samling, men dveler heller ved krigens gråtoner og tunge etiske dilemmaer. Det vinner boken mye på. Sterk og bevegende er berg-og-dal-bane-fortellingen om Wanda og kjæresten Bjørn Heger, den unge medisinstudenten hun første gang treffer på besøk i Gestapos fengsel i Berlin.»
- Halvor Hegtun, Aftenposten
«en bok som gav meg en, jeg er fristet til å si barnlig, leseglede som jeg trodde jeg hadde glemt.»
- Geir Pollen, Klassekampen
Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene.
Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie.
Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum.
«Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.
«en hemningsløst varm og stor bok ...
en veldreid fortelling spekket med anekdoter og analyse, velskrevet ...
et vakkert og betagende portrett ...
Med sin lekende og stilsikre prosa er Anders Hegers bok en av høstens beste sakprosabøker.»
- Guri Hjeltnes, VG
«en episk krigsfortelling og et varmt morsportrett»
«Uansett hvor mange bøker om krigen man har lest, er dette fortsatt gripende og rystende. Med «Wanda» har Anders Heger gitt oss et svært velskrevet epos om en liten familie i den store krigen, og alle menneskene som omgir dem. Og ikke minst, et av de ømmeste morsportretter jeg kan huske å ha lest.»
- Ola Hegdal, NRK
«Vanvittig god og mangfoldig familefortelling om tysk adel, ihuga nazister, krigsfanger og krigshelter.»
«Eksepsjonell både i omfang og innhold – med et helt imponerende kildemateriale.»
- Cathrine Krøger, Dagbladet
«Wanda er en fortelling om overordentlig mot, og om boka har et mesterstykke i seg, så må det være at forfatteren verken glorifiserer henne eller familien hun tilhørte, men tvert imot løfter frem den smertefulle veien fra gal til rett side av historien.»
- Fartein Horgar, Adresseavisen
«Wanda byr på sjeldne skildringer tett på tusenårsrikets indre sysaker, og gir et unikt innblikk i et stramt, irrasjonelt system som allerede vaklet i sin egen steile urimelighet. Noen ganger, når Heger er på sitt aller beste, er onelinerne hans – og morens – så gode, så effektive at det er rystende. ...
Du kommer til å tørke tårer, kjede deg, le, miste pusten, og først og fremst: Forstå mer. Den fungerer nærmest som historisk, mellommenneskelig software alle burde oppdateres med. Les den!»
- Kristina R. Johnsen, BOK 365
«Heger forteller med nerve og sting»
«Heger gjør ikke boken til et helteepos i svart og hvitt. Han glatter ikke over morfar «Falle» sin fortid i Nasjonal Samling, men dveler heller ved krigens gråtoner og tunge etiske dilemmaer. Det vinner boken mye på. Sterk og bevegende er berg-og-dal-bane-fortellingen om Wanda og kjæresten Bjørn Heger, den unge medisinstudenten hun første gang treffer på besøk i Gestapos fengsel i Berlin.»
- Halvor Hegtun, Aftenposten
«en bok som gav meg en, jeg er fristet til å si barnlig, leseglede som jeg trodde jeg hadde glemt.»
- Geir Pollen, Klassekampen
Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene.
Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie.
Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum.
«Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.