«Kultur» er et omstridt begrep i den norske debatten om innvandring og integrering. Av innvandringsmotstandere brukes det som forkortelse på alle ulemper og problemer en mer heterogen befolkning fører med seg. Av den grunn ønsker mange med en mer positiv forståelse av innvandring å unngå ordet. Forfatterne av denne boken argumenterer for et perspektiv på innvandring som skiller seg fra begge disse tilnærmingene. Med ønske om større realisme i det offentlige ordskiftet slår de fast at folk fra ulike samfunn ofte er forskjellige, og at det vil være formålstjenelig å bringe disse forskjellene fram i lyset. Forskjeller vi kan kalle kulturelle er en del - men bare en del - av forklaringen på hvorfor ulike minoritetsgrupper har en så forskjellig livssituasjon i Norge. Men det er ikke bare andre samfunn som er kulturelt organisert; det er også det norske. Minoritetsgruppers kultur utspiller seg ikke i kulturnøytrale omgivelser, men i møtet med norske kulturelle premisser. For å forstå hvordan kulturfaktoren virker i minoritetsmiljøer, må man derfor ta i betraktning hvordan bruddflater dannes i møtet med det norske. Kultur og generasjon er basert på en empirisk undersøkelse blant innvandrere fra Somalia og tamilsk Sri Lanka, og deres barn oppvokst i Norge. Boken diskuterer hvordan ulike kulturelle orienteringer i disse minoritetsgruppene legger til rette for ulike former for tilpasning til det norske samfunnet. Den retter spesiell oppmerksomhet mot hvordan somalisk og tamilsk ungdom reflekterer over de dilemmaer en oppvekst i det flerkulturelle Norge medfører.