Dette er en vitenskapelig bok om varslingens fremvekst i Norge i perioden 1968-2007. Arbeidet fremstiller varslingsbegrepets historie ved hjelp av deler av Michel Foucaults tilnærminger til begreps- og diskursanalyse.

Forfatterne viser at begrepet tas i bruk om en spesialisert og - i sin tidlige fase - offentlig kritikk av alvorlige problemer på en rekke felter i norsk arbeidsliv. Varsling som kritikk i arbeidslivet adskilles slik gradvis fra andre former for kritikk og korreksjon, for eksempel i form av etterforskende journalistikk, forskning, politisk aktivisme, politiarbeid og domsavsigelser.Boken kaster lys over hvordan varslingsbegrepet innledningsvis vinner frem og spesialiseres innen felter som samfunnsvitenskap, forskningsetikk, juss og medisinsk diskurs. Etter årtusenskiftet slår det dessuten rot i massemedier, politisk byråkrati og lovgivning.Som sådan representerer varsling et unikt og omfattende bidrag til den kritiske offentligheten i Norge, siktet mot å løse kritikkverdige forhold i virksomheter. Arbeidet viser at en sentral driver bak varslingens fremvekst, er oppfatningen av varsling som et nødvendig bidrag for å heve yteevnen i befolkningen og fremme rasjonell styring av økonomien i et komplekst kunnskapssamfunn. Denne boken danner også grunnlag for å forstå varslingens videre utvikling i Norge, frem mot dagens situasjon der den snarere er artikulert som en virksomhets-intern praksis enn offentliggjøring av kritikk.