Befinner norsk og vestlig pedagogikk seg i det Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) benevnte som "sannhetens fremadskridende utvikling" (Hegel 1807/2009:s.31), eller gjør den ikke det? Denne lære- og meningsboken i pedagogisk filosofi tar for seg de lange linjene innenfor pedagogikken, og stiller en del kritiske spørsmål til om dagens pedagogikk beveger seg i riktig retning? Hvilke læringsteorier og atferdsteorier styrer pedagogikken, og hvilket menneskesyn representerer den måten dagens skole og barnehage utøver pedagogikk på? Boken løfter fram noen pedagogiske filosofer som Blaise Pascal (1623-1662), Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831), Hans-Georg Gadamer (1900-2002), Paulo Freire (1921-1997) og Hans Skjervheim (1926-1999). Disse tenkere representerer en retning innenfor den pedagogiske filosofi som ligger innenfor den såkalte eksistensialistiske, med en anbefaling om å benytte den såkalte fenomenologiske hermeneutikken som fortolkningsnøkkel av menneskelig væren. Denne boken er først og fremst en dannelsesreise for lærer- og førskolelærerstudenter, men bør leses av alle med interesse og bruk for kunnskap omkring danning og utdanning av mennesker. Boken er en moderne lærebok der erkjennelses- og atferdsteorier blir presentert i en polemisk atmosfære som gir leseren spissede meninger i den hensikt å provosere fram engasjement og interesse. Norsk Pedagogisk Forlag satser på bøker med faglig tyngde sammen med sterke meninger. I Hegels ånd er betingelsene for framgang sterke motsetninger og hemningsløs kamp. For å kunne mene, svakt eller sterkt, trenger du kunnskaper. Denne boken gir kunnskaper om de lange og overbyggende linjene innenfor pedagogikken.