Denne boken tar for seg en tendens i norsk menneskerettighetsdebatt. I økende grad synes debatten i Norge å fokusere på storsamfunnets og flertallets behov for menneskerettslig beskyttelse. Menneskerettighetenes kjernemekanisme . å vær e mindretallets og de marginaliserte gruppenes trumfkort mot flertallets og storsamfunnets interesser . tones ned. Denne boken tar for seg tre eksempler fra de senere års norske menneskerettighetsdebatt. Den hevder at eksemplene i realiteten uttrykker kommunitariske strømninger i norsk menneskerettslig argumentasjon. Til en viss grad er menneskerettighetene også flertallets rettigheter. Forfatteren mener likevel at det er grunn til å minne om at menneskerettighetene også har et utspring i en tradisjon som vektlegger enkeltindividets vern mot flertallets behov.