«Utsiktene er dystre, men romanen er gripende.»
- Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Poetisk og trykkende om menneskets jordbundne skjebne.»
- Kristian Wikborg Wiese, Vårt Land
«Slik reiser Sigbjørn Skåden noen eksistensielle spørsmål knyttet til flukt og erindring: Hvordan takler man livet som emigrant? Skal man ta vare på det som var, eller er det best å forsøke å glemme fortiden? Hvor langt kan man gå i å omskrive sannheten for ikke å miste håpet og forstanden?»
«Fugls skjulte hentydninger til Musks fremtidsvyer innebærer at romanen kan leses som en kritikk av maktmenneskers grenseløse begjær etter å kolonisere.»
- Sissel Furuseth, BLA Bokvennen Litterære Avis
«Det ligg eit magisk og poetisk slør over det heile [...]»
- Oddmund Hagen, Dag og Tid
2048: Et barn fødes på Heim, en tidligere ukjent planet som en gruppe forskere har kolonialisert. Men én av forskerne er ikke bare forsker. Hun er også mor. Og hun har en plan for sin datter. 2147: En ny delegasjon forskere fra Jorda ankommer Heim. De snakker også om håp og fellesskap. Men når sannheten om de ugjestmilde forholdene på Heim synker inn i dem, kommer en annen agenda gradvis til syne.