"Heimlandet. Barndom" er ei forteljing om den vesle guten Edvards oppvekst og bakgrunn i Hoem-grenda på Nord-vest-landet i 50-åra: Edvard er eldsteson og odelsgut på ein gard der faren er emissær og reiser rundt med Guds bodskap store delar av året, medan mora strevar heime. Forventningane om at det er Edvard som med tida skal ta på seg ansvaret for familie og gard, veks etter kvart til eit press som ligg tungt på han. Både for seg sjølv og andre må Edvard innrømme at det er noko anna han skal. Med ein oppriktig kjærleik til både menneske og omgjevnader går forfattaren inn i ein tidsepoke og får fram bilete som kjem til å bli ståande i norsk litteratur. "en varm og poetisk roman ... Edvard Hoem er en gudbenådet dikter, med store billedskapende evner" Sverre M. Nyrønning, Adresseavisen. "Forfatteren av Heimlandet. Barndom holder i mange tråder og fører leseren med et sikkert grep gjennom en fortelling som samler seg til noe mer enn historien om en barndom ... Edvard Hoem holder posisjonen som helt sentral også i vårt litterære landskap" Britt Andersen, Arbeiderbladet. "Heimlandet. Barndom er sjølv eit kunstverk, ein gjennom-komponert roman ... Edvard Hoem har eit grep på stoffet som gir romanen perspektiv langt utover det private og individuelle" Øystein Ziener, Dag og Tid.