Fortelleren i denne romanen er diakon og jobber i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt yrket fordi han ønsker å være et medmenneske, og fordi nettopp diakonien gir ham mulighet til å møte mennesker i hverdagen.

Gjennom en bekjent møter han en mann som han er både tiltrukket og litt frastøtt av. Samtalen mellom dem tar en retning han ikke liker, bort fra det hverdagslige og inn i det eksistensielle. I utgangspunktet ville han ha sex med mannen, kanskje til og med utvikle et forhold, men nå som samtalen har fått preg av sjelesorg, føles det som om han står i fare for å utnytte sin rolle som diakon og dermed bryte med yrkesetikken.

Sjelesorg er en tilsynelatende stillferdig og likevel intenst borende roman som stiller spørsmål om tro, og om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot behovet for å ta ansvar og ha omsorg for andre.