Boka består av fire fortellinger, rammene er fire rom: Innvandrerhuset i en nordisk havneby med trikker, blek sol og vonde minner, lungeavdelingen på et sanatorium i Schwarzwald, et fengsel, og så selve Steinbygningen - torturkammeret uten bestemt beliggenhet. Aslı Erdoğan dveler mer ved tortur, lidelse og død enn tidligere, da slike opplevelser har ligget under som vage og farlige minner.

I Steinbygningen beskrives den dypeste menneskelige lidelse og oppgivelse på en medfølende måte, med omsorg for ofrene, uten å låse dem i en offerposisjon, fordi det lyriske og musikalske er så sterkt til stede.

Aslı Erdoğan er en alternativ tyrkisk litterær stemme. På en språklig original måte bærer hun vitnesbyrd om urett, ikke bare fra vrangsiden av det EU-tilnærmende Tyrkia, men i verden.

Aslı Erdoğan (f. 1967) er tyrkisk prisbelønnet forfatter. To romaner på norsk: Byen med den røde kappa (2004) og Den mirakuløse mandarin (2010). I år er hun fribyforfatter i Graz, Østerrike.

«Aslı Erdoğan er en meget skarpt seende og følsom forfatter som skaper fullkomne litterære tekster.» Orhan Pamuk 

«Aslı Erdoğan skriver också magiskt vackert om ängeln som kom för att leva bland människorna, men fick vingarna avhuggna och bara lämnade blicken kvar. Hon skriver om sådana som blivit dårar av tortyren, om barnfångar som sjunger en överjordisk sång. Genom allt dröjer en uppmärksam ömhet vid det allra starkaste och sköraste på jorden.» Svenska Dagbladet, 2013

Sagt om Den mirakuløse mandarin:
«... førsteklasses oversatt av Gunvald Ims. Nok en gang er det et imponerende stykke besnærende lyrisk prosa Erdoğan leverer ... Det er aldeles praktfullt gjort.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

«...storartet skrivekunst, en bok det nesten gjør vondt å lese...» Hans H. Skei, Aftenposten

«Kan ... også godt leses som et anklageskrift mot et Nato-land som de siste årene har fengslet sine opposisjonelle samtidig som det har banket på EUs dør. Erdoğan derimot kaller på det menneskelige, på anstendighet og verdighet, omsorg og besinnelse. Nok en gang har det blitt et stykke bemerkelsesverdig skrivekunst av det.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad